Statkraft bryter sine selvpålagte menneskerettighetsforpliktelser
Omdømmetapet kan bli større enn kostnadene ved å rydde opp. BILDE: Samiske menneskerettighetsforkjempere i solidaritet med Mapuchenes kamp for Pilmaiken, utenfor Statkrafts hovedkvarter i Lysaker, oktober 02023.
Som et stort internasjonalt energiselskap har Statkraft etablert sin egen politikk og for å opptre etter visse miljømessige og folkerettslige standarder.
Dette er gjort etter såkalte ESG-retningslinjer. ESG-konseptet består av 3 elementer:
Environmental (Miljømessig)
Selskapet må ha en politikk som beskriver hvordan det tenker å oppfylle miljømessige standarder i hele sin verdikjede. Det kan være bransjespesifikke standarder og skal reflektere hva selskapet selv forplikter seg til.Social (Samfunnsansvar)
Her skal man ha en egen selvpålagt politikk knyttet til menneskerettigheter, urfolk, relasjon til lokalsamfunnet og hvordan virksomheten i sin alminnelighet kan påvirke og skal forholde seg til omverden.
Governance (Selskapsstyring)
Her skal man redegjøre for hvilke arbeidsforhold de ansatte skal ha, alt fra HMS-regler til arbeidskontrakter og lignende. Videre er det krav til at man har systemer for å håndtere avvik fra de selvpålagte reglene og hvordan man for eksempel sikrer varslere, interne og eksterne. I tillegg skal det sannsynliggjøres at selskapet har vilje og evne til å raskt rette opp i feil og mangler ved virksomheten.
Statkrafts ESG-policy og menneskerettigheter
Statkraft uttaler i sin bærekraftspolitikk:
Vår tilnærming til å respektere menneskerettighetene
Alle deler av Statkrafts virksomheter er basert på anerkjennelse av de grunnleggende rettighetene og frihetene som tilhører alle mennesker i verden. (www.statkraft.no)
I tillegg utdypes ulike deler av menneskerettighetsforpliktelsene de har knyttet seg til gjennom internasjonale standarder.
Statkraft sier uttrykkelig at de slutter seg til UN Guiding Principles on Business and Human Rights og UN Global Compact og at de legger særlig vekt på å oppfylle sine forpliktelser i forhold til urfolk. Under overskriften Rettigheter for minoritetsgrupper sier selskapet at:
Søkelys på urfolks rettigheter
Når urfolk og stammefolk er tilstedeværende der Statkraft har virksomheter, er deres rettigheter et prioritert område som selskapet søker å forvalte gjennom effektivt og meningsfylt samarbeid med lokale, berørte grupper.
Statkraft og Fosendommen
Statkraft omtaler selv Fosendommen i sin bærekraftspolicy og uttrykker at:
Høyesterettsdom nødvendiggjør fornyet prosess for å sikre at urfolksgrupper på Fosen kan fortsette å utøve sin kultur
Høyesterett avslo i oktober 2021 begjæringen fra Fosen Vind om fastsettelse av erstatning for to samiske sijte (reindriftsgrupper) i forbindelse med Roan- og Storheia-prosjektene, som er en del av Fosen vindparkutbygging. Bakgrunnen for avslaget var at Høyesterett fant lisensene ugyldige da de krenket urfolksrettighetene til samenes sijte under artikkel 27 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Retten fant at innvirkningen som vindparkene kunne ha på reinens vinterbeiteområder, innebar en klar risiko for at samenes sijte på sikt må redusere antallet dyr i betydelig grad. Konklusjonen var at dette ville ha en vesentlig negativ effekt på deres evne til å utøve sin nomadekultur, med mindre det iverksettes tilfredsstillende avbøtende tiltak. Olje- og energidepartementet (OED) har bekreftet at det ikke vil bli iverksatt umiddelbare tiltak i forhold til konsesjonen så lenge arbeidet pågår med å identifisere hensiktsmessige avbøtende tiltak som kan iverksettes. (Samerådets understreking)
Man går videre med å henvise til OEDs prosess og OEDs tolkning av Høyesterettsdommen.
Statkraft har ikke foretatt en selvstendig vurdering av dommen og understreker i sin omtale at de vil forholde seg til departementets vurdering av både konsesjonen og prosess rundt avbøtende tiltak.
Statkrafts eksternevaluering av sine forpliktelser i forhold til menneskerettighetene (due diligence)
Statkraft gjennomførte en grunnleggende due diligence av sitt arbeid med menneskerettighetene i 2020. Der ble følgende fire områder identifisert som sentrale å inkludere i sitt styringssystem:
arbeidsforhold, inkludert helse og sikkerhet
innvirkning på lokalsamfunn
respekt for minoriteter og urfolks rettigheter
anstendige arbeidsforhold i hele selskapets forsyningskjede
Etter Fosendommen har det ikke vært gjennomført noen ny eksternevaluering av Statkrafts politikk og styringssystemer for å følge opp menneskerettighetene.
Vurdering av Statkrafts oppfølging av Fosendommen i lys av egne selvpålagte menneskerettighetsforpliktelser
Dette vil være en kort analyse som kun er basert på det selskapet selv opplyser på sine nettsider. Vi har ikke innsyn i eventuelle prosesser som selskapet har deltatt i som ikke er offentliggjort.
Inget fritt forhåndsinformert samtykke med samene på Fosen
Både UN Global Compact, og den omfattende rapporten knyttet til UN Guiding Principals on Business and Human Rights (A/68/279), henviser til kravet om fritt og forhåndsinformert samtykke fra berørte urfolk (Free, Prior and Informed Consent). Uten å gå for mye i detalj inn på dette prinsippet, så handler det om at det kreves samtykke fra samene på Fosen for tiltak som påvirker deres rettigheter.
Et slikt samtykke finnes ikke.
Selskapet tok en risiko ved å starte bygging før saken var ferdigbehandlet
Da det ikke kom til enighet om driftskonsesjon anmodet Fosensamene om at byggingen av anleggene ikke skulle starte før gyldigheten av driftskonsesjonen var prøvet i retten. Dette ble ikke etterkommet av Statkraft. Selskapet tok dermed en risiko ved å anmode om å få starte byggingen før gyldigheten var avgjort.
Ingen egen vurdering av Høyesteretts dom
Høyesteretts førstevoterende uttaler i dommens avsnitt (151) (Samerådets utheving):
(151) Etter dette knytter det seg så store usikkerheter til lagmannsrettens opplegg med erstatning for vinterfôring at det ikke kan få betydning for om SP artikkel 27 er brutt, selv om det skulle være slik at en tilpasningsplikt er relevant også etter SP artikkel 27. Min konklusjon blir derfor at konsesjonsvedtaket strider mot reineiernes rettigheter etter konvensjonsbestemmelsen.
Videre heter det i (153) (Samerådets utheving):
(153) Vedtaket er etter dette ugyldig. Jeg oppfatter det slik at påstanden om at skjønnet nektes fremmet bare knytter seg til vindkraftverkene i Storheia og Roan, ikke til erstatningen for konsekvensene av Statnetts 420 kV kraftledning. Jeg utformer konklusjonen i tråd med dette.
Statkraft foretar ikke en egen vurdering av Høyesteretts vurdering av at driftskonsesjonen uttrykkelig bryter med SP artikkel 27, men henviser til OEDs vurdering. Dette er i seg et brudd med en fungerende ESG-policy. Du kan ikke overlate til andre, inklusive det enkelte lands myndigheter, å vurdere det du selv har forpliktet deg til å overholde og respektere. Du må som selskap ha et system som vurderer og handler uavhengig av eksterne parters vurdering særlig når det gjelder menneskerettighetsbrudd.
Ingen selvstendig oppfølging av ansvaret for å stoppe eller forhindre brudd
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter har klare bestemmelser i artikkel 2, om at det utløses en reparasjonsplikt ved brudd. Dette omfatter selvfølgelig også selskaper som har forpliktet seg til å følge menneskerettighetene.
UN Guiding Principles on Business and Human Rights uttrykker følgende (Samerådets utheving):
15) For å oppfylle sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene bør selskapene ha retningslinjer («policies») og prosesser på plass som står i forhold til deres situasjon og størrelse, herunder:
(a) en erklæring («policy commitment») om at selskapet respekterer menneskerettighetene,
(b) ha aktsomhetsprosedyrer for å identifisere, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan selskapet søker å respektere menneskerettighetene,
(c) ha prosedyrer for å håndtere eventuelle negative innvirkninger på menneskerettighetene som selskapet har forårsaket eller medvirket til.
Høyesterett konkluderer med at anleggene på Fosen medfører et brudd på art. 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Det er ikke foretatt noe fra Statkraft for å stoppe virksomheten til tross for Høyesteretts konklusjon, og det er dermed et pågående brudd på menneskerettighetene. Statkraft har ikke foretatt seg noe som begrenser aktiviteten som forårsaker bruddet, foruten igjen å vise til en prosess i regi av Olje- og energidepartementet.
Om Fosen i årsrapporten for 2022
I sin årsrapport for 2022 erkjenner selskapet at de har hatt noen saker som berører HR-området. De nevner Fosensaken i sin note 35. Der har de nevnt at oppfølgingen av Høyesterettsdommen kan medføre tap og at de også står ansvarlig for den delen som ble solgt til Roan Vind:
Høyesterettsdom i reindriftsrettsak ved Fosen vindparker i Norge
Høyesterett avgjorde 11. oktober 2021 at konsesjonene og ekspropriasjonstillatelsene av 2013 for de norske vindparkene Storheia og Roan på Fosen krenker de samiske reindriftsutøvernes rett til å dyrke sin kultur etter artikkel 27 i FNs internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og derfor er ugyldige.
Statkraft eier 52,1 % av Storheia gjennom Fosen Vind DA, mens Roan ble solgt i 2021. På visse vilkår må Statkraft holde kjøperne av Statkrafts 52,1 % eierandel i Roan Vind skadesløse for potensielle tap som følge av Høyesterettsdommen.
...
På dette stadiet er det høyst usikkert hva som blir utfallet og den økonomiske konsekvensen av Høyesterettsdommen. Flere potensielle scenarier er lagt til grunn for å estimere hvilken innvirkning dommen har for Statkraft. Hvert enkelt scenario er sannsynlighetsvurdert.
Statkraft har brukt dette til å beregne et vektet beste estimat. Bokført verdi av Storheia er 1300 millioner kroner.
Omdømmekostnad:
Statkrafts manglende handling i etterkant av at konsesjonen er erklært ugyldig og at driften er fastslått i strid med SP art. 27. gjør at Statkrafts omdømme som selskap og samarbeidspartner vil kunne rammes hardt. ESG-prinsippene handler både om å følge og etterleve standarder innen miljø og menneskerettigheter, men handler også om å ha troverdige systemer for oppfølging av saker som går feil. Dette blir lagt merke til av investorer og samarbeidspartnere. Problemet er ikke bare at man har gjort noe konvensjonsstridig. Det man vil bli vurdert etter, er hvorvidt man har systemer som retter opp i slike feil.
Et ESG system i et stort internasjonalt selskap, kan ikke være rigget slik at man som selskap ikke reagerer når noe går galt, og bare henviser til myndigheter og andre aktører for å håndtere det. Dette er servilt og lite troverdig. Ville man gjort det i de andre landene Statkraft opererer? Er det slik at troen og tilliten til staten Norge er så stor at man her kan toe sine hender og ikke behøver å ta selvstendige vurderinger?
Kostnaden ved å gjøre noe kan være mye mindre enn kostnadene om man ikke gjør noe
Vi har mange eksempler på alvorlige omdømmetap blant store selskaper som Shell og VW. Statkraft ser ut til å satse på at staten skal løse alle problemer innenfor menneskerettighetsfeltet i Norge. Det kan vise seg å bli dyrt dersom man ikke selv viser ansvar og sørger for at overgrepet bringes til opphør. Statkraft er et selskap med overskudd på 28 mrd i 2022 og en selskapsverdi på omlag 300 milliarder. Det nytter ikke å lage en selskapspolicy som man forventer at andre skal følge opp og fikse når det oppstår problemer. Da har man som selskap demonstrert at ens forpliktelser i forhold til menneskerettighetene ikke holder mål. Risikoen er at en eventuell degradering blant ratingbyråer kan være mye dyrere enn kostnadene ved å rive, restituere, tilbakeføre og gjenskape tillit, selv om det i seg har en kostnad på inntil 6 mrd.
Dersom Statkraft ikke tar grep selv i en sak der deres anlegg er selve årsaken til menneskerettighetsbruddet, vil de miste troverdighet i forhold til egne forpliktelser.
