Om EU-avdelingen

Samerådets EU-avdeling jobber aktivt med ulike beslutningstakere i EU for å sikre at samiske rettigheter ivaretas i saker som har direkte innvirkning på det samiske folk. Mange av disse temaene er også en del av internasjonale prosesser, eller har nasjonale konsekvenser gjennom lovgivning og politikkutforming. I tillegg til å lede flere EU-finansierte prosjekter, arbeider avdelingen med implementeringen av Sápmi EU-strategi og fører et omfattende påvirkningsarbeid på europeisk nivå. Avdelingen består av fire ansatte.

Les mer om Sápmi-EU Strategy: Sápmi EU strategy.pdf (engelsk)

Foto: Kristoffer Hætta

Samenes konferanse i Helsinki uttalte i 1992 at de nordiske nasjonalsstatene må ta hensyn til samenes stilling i forbindelse med eventuelle EU medlemskap. Sverige og Finland ble EU-medlemmer i 1995, mens Norge stemte nei til medlemskap i EU i 1994. I tiltredelsesavtalen av 1994 mellom Sverige og Finland og EU inngår den såkalte Sameprotokollen (protokoll 3 til tiltredelsesavtalen). Protokoll 3 har som mål å beskytte samiske rettigheter i EU-sammenheng, særlig med tanke på samenes tradisjonelle næringer, som reindrift. Protokollen sikrer at samiske interesser blir tatt i betraktning i relevante EU-lover og reguleringer, og at medlemslandene, spesielt Sverige og Finland, skal ivareta samenes rettigheter innenfor EU-systemet.

Samerådets EU-avdeling skal:

• Lede arbeidet med å styrke og utvikle relasjonen mellom EU og Sápmi

• Fortsette å fremme kunnskap om Sápmi og samiske forhold blant beslutningstakere i EU

• Fremme samisk forvaltning av natur, herunder skog og biologisk mangfold

• Følge og påvirke politikkutviklingen i EU og bidra med analyser til det samiske sivilsamfunnet på områder av betydning for Sápmi

• Arbeide for å sikre fullverdig og meningsfull samisk deltakelse i EUs beslutningsprosesser og programmer

• Arbeide aktivt for å integrere samisk urfolkskunnskap og fremme rettferdighet i EUs politiske anbefalinger

Foto: Kristoffer Hætta

Hvorfor er samarbeid mellom Sápmi og den Europeiske Union viktig? 

Som urfolk lever samene på tvers av statsgrenser i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samerådet arbeider for å fremme samiske rettigheter og interesser, og en viktig del av dette arbeidet er å sikre at EU-politikken tar hensyn til det samiske folket. Dette samarbeidet er avgjørende for å støtte opp om samisk selvbestemmelse, kulturarv og bærekraftig samfunnsutvikling. Med en aktiv tilstedeværelse i Brussel arbeider Samerådet for at EUs beslutninger ikke bare skal være inkluderende, men også gi muligheter for å fjerne hindringer og bygge broer som knytter samiske samfunn sammen.

•  Samisk tilstedeværelse i Brussel – nøkkelen til rettighetsvern i EUs politikkområder
  EU fatter mange beslutninger på områder som påvirker samiske levevilkår direkte, inkludert klima- og miljøpolitikk, energiutvinning, og regional utvikling. For eksempel kan EUs lovgivning knyttet til energiutvinning og klimamål ha stor innvirkning på de samiske områdene, der bærekraftig naturbruk og reindrift er viktige næringer. EUs økonomiske støtteordninger og reguleringer for naturressurser kan videre indirekte påvirke alt fra samisk kultur til næringsgrunnlag. Samerådet og EU anerkjenner behovet for at samiske rettigheter må ivaretas og beskyttes i politikkutformingen, og for å oppnå dette er en styrket kunnskap om samisk kultur, historie og samfunnsstruktur avgjørende. Gjennom aktiv samisk deltakelse i Brussel sikrer vi at EU får en helhetlig forståelse av samiske perspektiver og rettigheter, noe som igjen er viktig for å kunne fatte informerte og inkluderende beslutninger.

   

• EU kan støtte samisk selvbestemmelse og bærekraftig utvikling
  En sentral prioritering for Samerådet er å sikre at samer har reell tilgang til EU-programmer innenfor kultur, økonomi og sosial utvikling. EUs programmer kan åpne for økonomisk støtte til prosjekter innen tradisjonelle næringer som reindrift, duodji (samisk håndverk) og utmarksnæringer, og i tillegg støtte innovasjonsprosjekter for unge samer. For å muliggjøre dette, må EU tilpasse sine programmer til samers særegne forhold og behov. Når EU anerkjenner og tilpasser sine ressurser til å støtte samisk selvbestemmelse, blir de en aktiv medspiller i å skape bærekraftige utviklingsmuligheter for Sápmi, der samene selv kan styre utviklingen av sine lokalsamfunn.

   

• EU som samarbeidspartner i arbeidet med å fjerne grensehindre i Sápmi
  Samene er ett folk, men lever på tvers av statsgrensene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette gjør grenseoverskridende samarbeid avgjørende for å kunne bevare og styrke det samiske fellesskapet. Samerådet jobber for at samene kan leve uten at statsgrenser skaper hindre for kulturutveksling, næringssamarbeid eller bevegelsesfrihet. EU er en nøkkelpartner i dette arbeidet, da de med sine reguleringer og ressurser kan bidra til å fjerne grensehindre og støtte en samisk samfunnsutvikling der statsgrenser ikke står i veien. Ved å styrke samarbeidet med EU, kan Samerådet bidra til å bygge en fremtid der det samiske folk kan utvikle sine tradisjoner og sin kultur fritt og uavhengig av nasjonale skillelinjer.

   

• Et fremtidig partnerskap for samisk selvbestemmelse og bærekraft
  Samarbeidet mellom Samerådet og EU gir muligheter for å skape felles løsninger som styrker Sápmi. Gjennom å inkludere og støtte samiske perspektiver i sitt arbeid, kan EU være en viktig alliert i arbeidet for å sikre at samisk kultur, språk og næringsliv får gode vekstvilkår i en globalisert verden. Sammen kan EU og Samerådet utvikle en fremtidig modell for samarbeid som ikke bare ivaretar rettigheter, men også bygger en felles plattform for bærekraftig og inkluderende utvikling i Sápmi.