Samekonferansen

Samekonferansene har fungert som et diskusjons- og informasjonsforum i mer enn 50 år, hvor felles samepolitiske og kulturelle målsettinger og strategier er utformet. Den første samekonferansen ble avholdt 31.8. – 3.9.1953 i Jokkmokk (Sverige). Her satte man blant annet ned en komité som forberedte etableringen av Samerådet, som deretter ble etablert på den andre Samekonferansen i Karasjok, den 18. august 1956. I 2053, 40 år frem i tid, vil det være hundre år siden den første Samekonferansen ble arrangert. Temaet på den første Samekonferansen var aktivering av samene. Konferansen konstaterte blant annet følgende:

Dette ble starten på samenes ønsker om å grunnlegge og organisere et samarbeid over landegrensene. Nordisk Sameråd ble grunnlagt, og vedtektene ble vedtatt på Samenes andre konferanse i Karasjok (Norge) i 1956. Samerådets og samekonferansens arbeid har hatt stor betydning for det samiske folkets status og organisering. Behovet for et slikt samarbeid har heller ikke avtatt med årene.

Samerådet er en viktig stemme for det samiske sivile samfunnet, som de fire lands samiske organisasjoners samarbeidsforum. Samerådets posisjon internasjonalt står sterkt. Selv om Sametingene og Samisk Parlamentarisk råd i stadig større grad tar del i og fyller sin rolle på den internasjonale arenaen, er det fortsatt viktig at Samerådets selvstendige og frie stemme består.

Samekonferansen er Samerådets høyeste organ og dermed Samerådets viktigste forum, og skal i følge vedtektene avholdes hvert fjerde år. Konferansens offisielle delegasjon er representanter for Samerådets medlemsorganisasjoner, totalt 72 delegater fra de svenske, finske, norske og russiske medlemsorganisasjonene i Finland, Norge, Den Russiske Føderasjon og Sverige, 18 delegater fra hvert lands seksjon. Konferansen godkjenner Samerådets virksomhetsberetninger og regnskaper for de fire foregående år, velger Samerådets representanter og behandler resolusjoner for innkomne saker og Samerådets deklarasjon.

Samerådets ärespris tilldelas en person, organisation, förening eller institution som genom sitt arbete förtjänar en sådan ära för sitt arbete till samefolkets bästa.

Det är arbete som:

• Styrker det samiska folkets samhörighet och gemenskap

• Hjälper samerna att ivarata traditioner, levnadssätt, tankesätt, språk och andra immateriella traditioner

• Bevarar och utvecklar nämnda förhållande också i förbindelse med dagens samhälle.

Ärespriset 2017 blev överräckt under Samernas 21. konferens i 2017.

Samerådets ärespris 1985 - 2017

• 1985 Áillohaš - Nils-Aslak Valkeapää

• 1986 Lars Pirak

• 1987 Iver Jåks

• 1988 Kathrine Johnsen

• 1989 Pekka Lukkari

• 1990 Edel Hetta Eriksen

• 1991 Matti Sverloff

• 1992 Mari Boine

• 1993 Nina Afanasjeva

• 1994 Samuli Aikio

• 1995 Aslak Nils Sara

• 1996 Ella Holm Bull

• 1997 Anna-Maria Blind

• 1998 Louise Bäckman

• 1999 Guoládaga sámesearvi

• 2000 Mikkel Isak Mathisen Oskal

• 2004 Nils Jernsletten ja Hans Guttorm

• 2008 Susanna Angéus-Kuoljok

• 2013 John Trygve Solbakk, Aage Solbakk, Lemet-Jon Ivvár ja Ingrid Nordal

• 2017 Ole Henrik Magga