Stor interesse for samisk kunst og kultur, men svak økonomi hindrer samarbeid
Bilde: Samerådet / Piera Heaika Muotka
En ny rapport viser at kulturvirksomheter over hele landet arbeider med samisk kunst og kultur. Men samiske aktører som kan hjelpe flere virksomheter med å satse på samisk kunst og kultur, blir hindret av svak økonomi og liten kapasitet.
Kristin Danielsen. Bilde: Trym Schade Warloe
264 kulturvirksomheter har svart på en undersøkelse fra Kulturdirektoratet, Sametinget og Samerådet om hvordan de arbeider med samisk kunst og kultur. Litt over halvparten av virksomhetene som ikke er samiske sier at de har programmert eller formidlet samisk kunst og kultur det siste året.
– Sannhets- og forsoningskommisjonen understreker kunst- og kulturvirksomheters rolle i forsoningsarbeidet og oppfordrer virksomhetene til å bidra til å synliggjøre, ta vare på og formidle samisk kunst og kultur. Jeg er glad for at undersøkelsen vår viser at mange kulturvirksomheter i Norge arbeider med samisk kunst og kultur, og at de gjør det fordi de synes det er kunstnerisk interessant, sier direktør i Kulturdirektoratet Kristin Danielsen.
Rapporten ble lansert 19. april med panelsamtaler med oppdragsgivere og kulturvirksomheter.
Et kollektivt ansvar
Undersøkelsen indikerer at det blåser en samisk vind over det norske kulturlandskapet. Både internasjonale strømninger, samepolitiske saker i Norge og ikke minst rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen blir nevnt som årsaker til engasjementet for å arbeide med samisk kunst og kultur. Samtidig sier 40 prosent av virksomhetene som ikke er samiske at de ikke anser det som relevant å jobbe med samisk kunst og kultur.
– Kulturvirksomheter er kunnskapssteder og møteplasser som er med på å definere vår historie, samtid og fremtid. Sammen med Sametinget, har kulturpolitikken, offentlig forvaltning og kulturvirksomheter et ansvar for å ta vare på, utvikle og formidle samisk kunst og kultur. At utstillinger, oppsetninger, programmer og publikasjoner rommer mange og ulike stemmer er en forutsetning for et samfunn rikt på kunst og kultur, sier Danielsen.
Svak økonomi hindrer mer samisk samarbeid
Maja Kristine Jåma. Bilde: Árvu / Sametinget
Mange kulturvirksomheter peker på at samarbeid med samiske aktører kan gi dem nødvendig kunnskap og kompetanse til å satse mer på samisk kunst og kultur. Undersøkelsen viser også at samiske virksomheter i økende grad fungerer som rådgivere for andre virksomheter, men de er gjennomgående små, med svak økonomi og liten kapasitet til å drive samarbeid.
– Samiske kulturinstitusjoner og aktører er gode bidragsytere til slike samarbeid, men da er det helt nødvendig å styrke rammene og ressursene deres slik at de blir satt kapasitetsmessig i stand til å kunne møte den økte interessen og ønskene om samarbeid, i tillegg til å ivareta sine kjerneoppgaver, sier sametingsråd for kultur Maja Kristine Jåma.
Christina Hætta. Bilde: Samerådet
Leder for kulturavdelingen i Samerådet, Christina Hætta er spent på gjennomgangen av støtteordningene for samiske kunst- og kulturvirksomheter, som regjeringen varslet om i kulturmeldingen «Kunstneryrket» (2023).
– En slik gjennomgang er den rette startplassen for å kartlegge og styrke vilkårene for likeverdige samarbeid mellom samiske kulturvirksomheter og andre deler av sektoren, sier Hætta.
Vurderer anbefalinger
Rapporten foreslår flere tiltak som kan øke kunnskap og bygge nettverk om samisk kunst og kultur, blant annet en kunnskapsbank og et kompetanseprogram, og flere arenaer for formidling og nettverksbygging. Det er også et behov for mer kunnskap og data.
– Kulturdirektoratet fortsetter samarbeidet med Sametinget og Samerådet om anbefalingene som kommer frem i rapporten. Vi vurderer også anbefalingene opp mot Stortingets behandling av rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen senere i år, sier Kristin Danielsen.
-
• Proba samfunnsanalyse har gjennomført en undersøkelse av hvordan samiske og andre kulturvirksomheter over hele landet arbeider med samisk kunst og kultur. Kulturdirektoratet er oppdragsgiver i samarbeid med Sametinget og Samerådet.
• 599 kulturvirksomheter, blant disse 39 samiske virksomheter, fikk tilsendt undersøkelsen. 264 svarte på den. Virksomhetene får tilskudd til drift av en viss størrelse innen feltene musikk, litteratur, scenekunst, visuell kunst, museum og kulturarv. I tillegg er det gjennomført intervjuer med representanter fra 13 virksomheter, blant dem samiske virksomheter.
• Undersøkelsen gir innsikt i hvordan kulturvirksomhetene arbeider med samisk kunst og kultur, hva de legger vekt på i arbeidet og i hvilken grad ulike virksomheter samarbeider om samisk kunst og kultur. Den klargjør også kompetansen for virksomhetene på samisk kunst og kultur, og relevante kompetansehevende tiltak.
• Rapporten er tilgjengelig på norsk og nordsamisk.