EU-avdelingen

Samerådets EU avdeling ble formelt etablert januar 2019. Avdelingen ledes av Elle Merete Omma.

Samerådets samekonferanse uttalte allerede i 1992 at de nordiske nasjonalsstatene må ta hensyn til samenes stilling i forbindelse med eventuelle EU medlemskap. Sverige og Finland ble EU-medlemmer i 1995 mens Norge stemte nei til medlemskap i EU i 1994. I tiltredelsesavtalen mellom Sverig og Finland og EU inngår den såkalte Sameprotokollen (protokoll 3 til tiltredelsesavtalen). Sameprotokollen er et unntak fra forbudet mot diskriminering av samer under de fire EU-frihetene.

Samerådets EU-avdeling skal:

• Informere tidlig om politikkutvikling i EU og bidra med analyser til samiske institusjoner på områder som har betydning for Sápmis samfunns- og næringsliv;

• Overvåke og påvirke i EU-prosesser som har betydning for distriktspolitikk og regional utvikling i Sápmi

• Arbeide for å etablere bærekraftige strukturer for konsultasjoner og involvering av samiske interesser i EUs beslutningsprosesser

• Delta på EU Indigenous Peoples Dialogue møter og oppfølging av Arctic Stakeholder Forum og andre møter som kan bidra til bedre kommunikasjon mellom det samiske folket og beslutningstakere i EU

• Arbeide for å øke kompetansebygging gjennom

  • å øke synliggjøring av det samiske folket og å øke forståelsen for Sápmi gjennom blant annet å bidra til arrangementer mv. for aktører i EU.

  • videreutvikle EU-kompetansen i Sápmi for i større grad kunne ta i bruk handlingsrommet innenfor Norges, Sveriges og Finlands avtaler med EU. 

  • samarbeide med andre aktører i EU om kunnskapsutvikling og informasjonsspredning.

• Delta aktivt i Northern Dimension Forum, Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) og andre relevante nettverk.

• Arbeide for å sikre samisk deltakelse i EU programmene, utarbeidelsen av vilkårene i EU programmene mv. 

Dokumenter

Personal

Prosjekter

Hvorfor er det behov for økt samarbeid med EU om samiske spørsmål?

1. Samisk tilstedeværelse i Brussel sikrer samiske rettigheter på EUs politikkområder

   Både EU og det samiske samfunnet anerkjenner behovet for at samiske rettigheter blir bedre ivaretatt i ulike EU prosesser. Økt kunnskap er en forutsetning for å nå målsetningen om å sikre at samiske perspektiv og rettigheter er reflektert i EU politikk som kan ha en direkte påvirkning på det samiske samfunnet. Mot den bakgrunn er samiske tilstedeværelse i EU systemet en forutsetning for å finne de beste løsningene.

2. EU bidrar til samisk samfunnsbygging
   Reell adgang for samer til ulike EU program er en viktig prioritering for Samerådet. Det er flere grunner til det. Reell adgang til finansering av samisk samfunnsbygging er et gode i seg. Det vil skape forutsetninger for innovasjon og nytenkning i Sápmi. En solid og rettferdig tilgang til kapital kan bidra til å utvikle gode prosjekter til modne investeringsmuligheter. Et tiltak som må iverksettes for å nå disse målsetningene er at vilkårene i EU programmene må tilpasses samers særlige forhold, blant annet ta høyde for at det finnes få egne institusjoner i Sápmi som kan være prosjekteiere, at Sápmi mangler egenkapital mv. I tillegg er sterk samisk deltakelse i EU programmenes beslutningsstruktur en fornuftig måte å fremme god regionalpolitikk all den tid regional politikk og samepolitikk ofte har sammenfallende målsetninger. Sterk samisk deltakelse i EU programstruktur kan således bidra til å skape vekst og arbeidsplasser i Sápmi.

3. EU bygger ned grensehinder i Sápmi
   Samer lever både innenfor og utenfor EU, men likevel som et folk over landegrensene. Det er en prioritert oppgave for Samerådet å bidra til å bygge ned grensehinder slik at samene kan leve som et folk. EU er en viktig samarbeidspartner for å nå dette målet.

The Saami Council’s EU unit is funded by: