Kultur-Sápmi i tider med COVID-19
Ijahis Idjas digitale festival under covid-19 pandemien, august 2020.
Våren 2020 startet Samerådet en grenseoverskridende undersøkelse, i samarbeid med Internasjonale samiske filminstitutt, Samisk kunsterråd og Sametinget på norsk side, om hvordan COVID-19 påvirker hele samiske kulturfeltet i Finland, Sverige, Russland og Norge. Tidligere tilbakemeldinger fra det samiske kulturfeltet ga uttrykk for et behov for å samle kunnskap om hvordan pandemien påvirker individuelle utøvere og kulturinstitusjoner, for å kunne veilede hvordan samiske kulturpolitiske virkemidler kan organiseres i samsvar med feltets behov. Samerådet offentliggjør nå et fakta ark basert på undersøkelsens resultater.
Undersøkelsen konkluderer med at stengte grenser resulterte i store økonomiske konsekvenser for både kunst- og kulturutøvere, samiske festivaler og andre samiske kulturinstitusjoner.
«Det kommer frem i undersøkelsen at den største økonomiske konsekvensen for kultur-sápmi er de stengte landegrensene. De har vært til stor hinder for samiske kunstnere og kulturarbeidere som i det daglige arbeider naturlig grenseoverskridende. Pandemien har bidratt til å understreke at det samiske kunst- og kulturfeltet er et grenseoverskridende felt, sier leder av Samerådets kulturavdeling», Christina Hætta.
Undersøkelsen viser også til at nasjonale politiske virkemidler ikke støtter det samiske kulturfeltet på en tilstrekkelig måte. Resultatene av undersøkelsen gjenspeiler debatten som foregår i det samiske kulturfeltet, mener Hætta, og viser til manglende kunnskap om hvordan det samiske kulturfeltet faktisk fungerer, hvor man ser at mange av støttemekanismene som stipend og kompensasjonsordninger er utformet etter majoritetssamfunnet.
Det er behov for å justere tiltakene og ordningene for å møte feltet på deres egne vilkår, mener Hætta. Fordi det fremkommer også frem i undersøkelse at få samiske kulturarbeidere eller kulturinstitusjoner har søkt de ulike nasjonale kompensasjonsordningene, og Hætta mener dette skyldes manglende nasjonal kunnskap om det samiske kulturfeltet.
”Vi vet at mange samiske kunst- og kulturarbeidere ikke søker på de ulike nasjonale støtteordninger. Men det er ikke gjort noen videre undersøkelser for å finne ut hvorfor de ikke bruker disse finansieringsmulighetene når vi har et stort behov for kulturstøtte i det samiske kulturfeltet. Samerådet har under korona pandemien også etablert en samisk kulturpolitiske tenktetank og der kommer det frem at mange kulturarbeidere opplever manglende kunnskap om det samiske samfunnet i møte med nasjonale støtteordninger, og at man derfor ofte kan føle at mange av disse finansieringssystemene ikke er for dem, sier Hætta.
Fordi det mangler kunnskap om det samiske kulturfeltet, håper Hætta at resultatene av denne undersøkelsen kan være med på å påvirke de kulturpolitiske strategiene både innenfor de ulike landegrensene, på samisk politisk nivå og på et nordisk politisk nivå.
"Jeg håper at dette faktaarket vil gi en bedre forståelse av det samiske kulturfeltet natur, at feltet er grenseoverskridende.", sier Hætta
Hætta ser også et stort behov for videre forskning av COVID-19-påvirkninger på det samiske kulturfeltet.
«Det er nærmest ingen forskning eller innsamling av statistikk om det samiske kulturfeltet, og hvordan kan vi da forme politikk som er tilpasset feltet? Det har vært store nasjonale undersøkelser innenfor de ulike landegrensene. Men våre kunstnere og kulturarbeidere er ikke synlige i disse undersøkelsene. Flertallets og dermed majoritetens svar blir den ledende kunnskapen. Det er viktig å tilegne seg informasjon om hvordan det samiske kulturfeltet har det og klarer seg økonomisk. Det samiske kulturfeltet har annerledes utfordringer og behov enn de ulike nasjonale kulturfeltet», mener Hætta.
