Samerådet publiserer ny rapport om Kultur-Sápmis situasjon
Samerådet publiserer i dag sluttrapporten for Kultur-Sápmis tenketank. Rapporten konkluderer blant annet med at dagens kulturpolitikk ikke støtter det samiske kunst- og kulturfeltet på deres egne premisser, og at også Sametingene må anerkjenne Kultur-Sápmis grenseoverskridende natur.
Våren 2020 bidro Covid-19 pandemien til krise i hele kulturfeltet, som førte til at Samerådet etablerte Kultur-Sápmis tenketank. Enkeltkunstnere, kulturarbeidere, festivaler og kulturinstitusjoner fra det samiske feltet ble invitert inn med et mandat om å beskrive nå-situasjonen for det samiske feltet, men også forme nye tanker og ideer for et bærekraftig samisk kunst-og kulturfelt 10 år frem i tid.
Nasjonale virkemidler ikke tilpasset det samiske feltet
Samerådets leder av kulturavdelingen, Christina Hætta, har ledet tanketankens arbeid. Hun forteller at under pandemien da landegrensene stengte, ble det tydelig at det samiske kunst- og kulturfeltet er et grenseoverskridende felt som lever og utvikles i gjensidig avhengighet til feltet som helhet. Samtidig opplever man at nasjonale virkemidler ikke er tilpasset Kultur-Sápmi. Det ble derfor viktig for Samerådet å etablere en slik tenktetank for å forklare dagens situasjon for Kultur-Sápmi og utforme konkrete forslag til tiltak.
Tenketanken skriver i sin rapport at målet med rapporten er å bidra til en styrket samisk selvbestemmelse og kunstnerisk frihet i det samiske kunst- og kulturfeltet. Tenketanken opplever at det i dag finns for lite kompetanse ved nasjonale institusjoner om hvordan Kultur-Sápmi fungerer og at støtteordninger og virkemidler ikke er tilpasset feltets premisser. De håper at rapporten kan fungere som en veiviser i fremtidig utvikling av samisk kulturpolitikk både for Sápmi og de ulike nasjonalstatene.
Nasjonale kulturmyndigheter har en forventing om at virkemidler tilpasset det nasjonale feltet også skal støtte og motivere Kultur-Sápmi. Men disse virkemidlene er tilpasset for å fungere innen de ulike riksgrensene, og støtter ikke mobilitet og samarbeid over grensene. Derfor støtter ikke disse virkemidlene det samiske feltet godt nok, sier Christina Hætta.
Grenseoverskridende arbeidsmetoder og markeder er kulturnæringenes styrke
Tenketanken mener det også er utfordrende at også sametingenes kulturpolitikk tilpasses innenfor de respektive landegrensene, samtidig som feltet selv jobber grenseoverskridende.
Christina Hætta forklarer, at med rapporten ønsker de å oppnå nasjonal oppmerksomhet om at det samiske kunst- og kulturfeltet jobber og lever som et felles og gjensidig avhengig økosystem over fire landegrenser, og dette grunnprinsippet for å støtte feltet må anerkjennes.
Dagens kulturpolitikk er urettferdig for samiske kulturarbeidere fordi når den tilpasses kun innenfor de ulike landegrensene så bidrar dette til å skape ulike arbeidsvilkår og muligheter for våre kulturarbeidere. Hvorfor er det, for eksempel, rettferdig at samiske kulturarbeider epå norsk side har bedre samiske finansieringsmuligheter enn på svensk og finsk side? spør Hætta.
Tenketanken uttaler i rapporten at de mener det er viktig å støtte det samiske kunst- og kulturfeltet som helhet. Christina Hætta forklarer at tenketanken ser et stort og ubrukt potensial i den grenseoverskridende arbeidsmetoden man har i Kultur-Sápmi, og at interessen og etterspørselen etter samisk kunst og kultur har økt internasjonalt.
Nasjonalstatene ser og vet ofte kun om det samiske markedet som eksisterer innenfor de ulike landegrensene, og derfor eksisterer det også fordommer om at det samiske markedet er snevert. Men samenes grenseoverskridende arbeidsmetoder er samiske kulturnæringers styrke, og vi bør begynne å jobbe mot å styrke vår kulturnæring over grensene, hvor vi har et utrulig stort og mangfoldig kunst. Og kulturfelt, sier Hætta.
Hele rapporten kan leses her: https://www.saamicouncil.net/documentarchive/kultur-spmi-tenketank-2021-2022?rq=kultur-S%C3%A1pmi
Tenketankens medlemmer:
Anne Lajla Utsi, Direktør Internasjonale samiske filminstituttet, Guovdageaidnu (Kautokeino)
Áilu Valle, artist, Gámasmohkki / Avvil
Dávvet Bruun-Solbakk, journalist/Studen, Deatnu (Tana)
Jenni Laiti, dáiddár/kunstner, Aanaar (Inari) / Jåhkkåmåhkke (Jokkmokk)
Lea Simma, Tjállegoahte - Författarcentrum Sápmi, Jåhkkåmåhkke (Jokkmokk)
Maria Utsi, kulturarbeider og konsulent, Romsa (Tromsø)
Milana Sapelnikova, duojár, Lujávri, (Lovozero)
Niillas Somby, Samisk kunstnerråd, Sirbma
Nils-Johan Labba, duojár, Jåhkkåmåhkke (Jokkmokk)
Oskar Östergren Njajta, Filmmaker/Project manager, Deardna (Tärnaby)
Ol Johan Gaup, Produsent for festivalen Sámi beassášmárkanat Guovdageainnus og musikkansvarlig i plateselskapet DAT o.s, Guovdageaidnu (Kautokeino)
Patricia Fjellgren, Filmskaper og språkarbeider, Staare (Östersund)
Pirita Näkkäläjärvi, Leder for kulturkomiteer Sametinget finsk side / Suoma Sámedikki kulturlávdegotti sátnejođiheaddji, Anár (Inari)
Siljá Somby, filmskaper og rådgiver Sametinget på norsk side, Unjárga (Nesseby)
