– Karasjokbefolkningens rettigheter må veie tyngre enn FeFos interesser
Samerådet støtter Finnmarkskommisjonens konklusjon, og mener FeFo-direktørens utspill strider direkte mot folkeretten. – Framover bør prosessen fram mot Karasjokbefolkningens eierskap av områdene vektlegges, framfor å sikre Finnmarkseiendommens interesser, sier Christina Henriksen, leder i Samerådet.
Samerådet har sendt inn høringssvar med synspunkter på Finnmarkseiendommens (FeFo) direktør sitt utkast til saksfremlegg angående Finnmarkskommisjonens (FMK) delrapport for felt 4 Karasjok. Saken skal behandles av FeFos styre 25.november 2020.
I høringssvaret fokuserer Samerådet på det organisasjonen oppfatter å ligge til grunn for FeFo-direktørens konklusjoner i saksframlegget, nemlig en slags foreslått rettsregel hva angår hvilke respektive eiendoms- og bruksrettigheter til Finnmarks land-, vann- og naturressurser det samiske lokalsamfunnet, individer og FeFo har og skal ha, i praksis en rettsregel som koker ned til at samiske lokalsamfunn og individer blir stående uten egentlige rettigheter.
“Vi registrerer FeFo-administrasjonens motvilje til å anerkjenne kartleggingen av rettigheter i Finnmark, som gjennomføres i henhold til samme lov som hjemler Finnmarkseiendommens eksistens, og kan ikke annet enn å oppfatte direktørens utspill som sterkt preget av politiske synspunkt snarere enn juridiske vurderinger.”
Samerådet vurderer direktørens innstilling som høyst utilfredsstillende allerede sett i forhold til gjeldende norsk rett, og sett opp mot folkeretten må den kunne sies å være direkte rettsstridig. Direktøren viser til såkalte festnet rettsforhold, men Samerådet peker på at det ikke er tilstrekkelig at staten, eller FeFo, anser seg selv å være eier og/eller bruksrettinnehaver, for slik å kunne viske ut samiske rettigheter, altså endre rettsforhold, verken i Karasjok eller andre områder.
Samerådet viser til at Högsta Domstolen i Sverige, i forbindelse med Girjas-dommen, understreket at utslettelse av samiske rettigheter til land, vann og naturressurser forutsetter en “tydelig” og “definitiv” lovstiftning.
– Vi registrerer FeFo-administrasjonens motvilje til å anerkjenne kartleggingen av rettigheter i Finnmark, som gjennomføres i henhold til samme lov som hjemler Finnmarkseiendommens eksistens, og kan ikke annet enn å oppfatte direktørens utspill som sterkt preget av politiske synspunkt snarere enn juridiske vurderinger. Samerådet stiller seg svært kritisk til hvorvidt FeFo-direktøren har mandat til å gjøre slike vurderinger, og det er også underlig at direktøren forbigår sitt eget styre og sender ut egne refleksjoner på høring uten at de er styrebehandlet, avslutter Henriksen.
Samerådets høringssvar kan leses i sin helhet her.
