Samiske symboler
Symboler er
Samenes 18. konferanse vedtok at det skal opprettes et felles organ mellom Samerådet og Samisk parlamentarisk råd til å forvalte og utvikle samiske nasjonale symboler i tråd med internasjonale heraldiske prinsipper.
Same flagget
Flaggets farger:
Pantone Color Formula Guide:
1. rødt: Pantone 485 C
2. grønt: Pantone 356 C
3. gult: Pantone 116 C
4. blått: Pantone 286 C
Same flagget ble godkjent under Samekonferansen i Åre 15.8.1986. Det var utlyst som konkurranse, hvor det kom inn mange forslag. Vinneren ble forslaget fra Skibotnkunstneren Astrid Båhl. Hovedmotivet er hentet fra runebommen, og diktet "Páiven párneh" (Solens sønner) av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). Fjellner fremstiller samene som solens sønn og datter. Flaggets sirkel forestiller sola (rød) og månen (blå). Flagget har de samiske fargene: rødt, grønt, gult, og blått.
Top
Samefolkets nasjonalsang
Den 13. Samekonferansen i Åre 1986 godkjente Isak Sabas "Sámi soga lávlla" som offisiell Samisk nasjonalsang. Oversatt fra samisk til norsk av Jacob Børretzen.
Den 15. Samekonferansen i Helsinki 1992 godkjente Arne Sørlies melodi som Samisk nasjonalsangs "Sámi soga lávlla" offisielle melodi.
Langt mot nord under Karlsvognen
sakte stiger Samelandet:
Vidde seg bak vidde strekker,
sjø ved sjø hvor øyet rekker.
Lier, åser, snaue rabber
hever seg mot himmelbrynet.
Elver bruser, skoger suser,
stålgrå, steile fjell-nes skyter
mot det ville hav seg ut.
Vintertid med storm og kulde,
snefokk uten mål og måte.
Sameslekten dog av hjertet
henger med sitt hjem og yrke.
For en vandrer månen skinner,
nordlys flimrer, stjerner tindrer.
Reingrynt høres mellom krattet,
sus og brus fra sjø og slette,
pulkestøy langs vintervei.
Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strender,
fiskere i gullglans gynger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser svømmefugler
og som sølv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
Folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss.
Samelandets ætt og stamme
utholdt har og tålt så mange
herjingstokter, bannskaps-handler,
frekke falske skattefuter.
Hill deg, seige samestamme!
Hill deg, fredens rot og flamme!
Aldri er der kamper kjempet,
aldri broder-blod har runnet
i den stille sameslekt.
Våre fedre før har seiret
over dem som urett øvet.
La oss også motstå, brødre,
dem som vil oss underkue!
Solens sønners seige avkom!
Aldri skal du overvinnes
om ditt gyldne språk du vokter,
husker dine fedres tale:
Sameland for samene!
Top
Samiske flaggdagene
Samene har til sammen elleve (11) offentlige flaggdager. Samenes 15. konferanse i Helsinki i 1992 og Samenes 16. konferanse i Murmansk i 1996 vedtok de offentlige flaggdagene. Sameflagget kan brukes offisielt som andre nasjonalflagg i spesielle høytidssammenhenger. De respektive lands regler om flagging gjelder i de forskjellige land.
- 6.2. Samisk nasjonaldag
Det første samiske fellesmøte ble holdt 6.2.1917 i Trondheim hvor både nord- og sørsamer deltok. Dette var første gang samer fra forskjellige områder kom sammen for å fremme samesaker.
- 2.3. Sametinget ble opprettet
Sametinget i Finland ble åpnet 2.3.1996.
Marimesse (Mariedagen)
Tradisjonell samisk høytidsdag. Man kan også følge Marimessen i de respektive land.
St Hansdagen
Offisiell høytidsdag. Man kan også følge St Hansdagen i de respektive land.
- 9.8. FN’s internasjonale urfolksdag
De Forente Nasjoner har vedtatt at 9.8. er de internasjonele urfolksdagen.
- 15.8. Sameflaggets godkjenningsdato
Det samiske flagget ble godkjent 15.8.1986 under den 13. Samekonferansen i Åre.
- 18.8. Samerådet ble opprettet
Samerådet ble offisielt opprettet 18.8.1956 under den 2. Samekonferansen i Karasjok.
- 26.8. Sametinget ble opprettet
Sametinget i Sverige ble åpnet 26.8.1993.
- 9.10. Sametinget ble opprettet
Sametinget i Norge ble åpnet 9.10.1989.
- 9.11. Sameparlamentet ble opprettet
I Finland ble det gitt forordning om Samisk Parlament 9.11.1973.
- 15.11. Isak Sabas fødselsdag.
Isak Saba ble født 15.11.1875 i Nesseby, Varanger.
Sámi Duodji merket
Her finner du vedtekter, definisjon av sámi duodji og merkets formål.
Top
|
