Arktisk- og miljøavdelingen

Sunne og produktive økosystemer, både på land og i havet, og godene de gir oss er selve livsgrunnlaget for samisk kultur og identitet. Folk er avhengig av mat og emner til duodji for å god helse, trygghet og sikkerhet. Kunnskap om helhetlig og bærekraftig bruk av ressursene har utviklet seg over generasjoner. Klimaendringer, forurensing, inngrep og endret bruk av landområder endrer vårt naturmiljø og utgjør utfordringer for den samiske kulturen.

Samerådet er det sivile samiske samfunnets talerør i Arktisk råd og i FNs miljøkonvensjoner og andre internasjonale fora, der tar vi opp utfordringen den smaiske kulturen står ovenfor og bidrar med løsninger vi mener den samiske kulturen og vår kunnskap har. 

Samerådet har som mål å fremme samiske interesser og perspektiver gjennom samarbeidet i Arktisk råd for å øke fokus på arktiske urfolk i Arktisk råd og bidra til at urfolks stemme blir hørt og at våre perspektiver blir ivaretatt i FNs miljøkonvensjoner. Vi vil løfte samisk urfolkskunnskap og problemstillinger i nært samarbeid med det samiske samfunnet.

Her kan du finne "Samisk Strategi for Arktiske saker", vedtatt av Samerådet i september 2019. Strategien inneholder også en liste over forskningsbehov i Sápmi.  

Gunn-Britt Retter er leder for Arktisk- og miljøavdelingen.

Samerådet skal:

• aktivt delta i Arktisk råds arbeidsgrupper – med spesielt fokus på marin plastikk forurensing, psykisk helse i Arktiske samfunn, klimaendringer, inkludert resiliens, tilpasning og påvirkning på samisk kultur, våtmarker og fortsatt fokus på kjønnslikestilling. 

• fokusere på Arktisk “Stewardship” og påse at sertifiseringsordningen for bedrifter som Samerådet har foreslått legges til grunn for denne utviklingen;

• lede styret i Arktisk råds urfolkssekretariat (IPS) i perioden 2019-21;

• samarbeide med andre urfolks representanter og sametingene for å styrke urfolksperspektivet i arbeidet med konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), bærekrafts målene (SDG) og klimakonvensjonen (UNFCCC). Herunder også deltakelse i Det internasjonale naturpanelet (IPBES) og FNs klimapanel (IPCC) etter kapasitet;

• sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag i de internasjonale prosessene og sikre at samisk urfolkskunnskap er en del av dette grunnlaget;

• arrangere ekspertworkshoper i Sápmi under forberedelse av faglige innspill til internasjonale prosesser;

• styrke informasjonen til det samiske samfunnet omkring Arktiske- og miljøsaker som Samerådet deltar på, blant annet gjennom sosiale media.

Nyheter

Dokumenter

Hør tidligere Sameråds representant, Leif Halonen, fortelle om hvordan urfolk ble en del av det Arktiske miljøsamarbeidet med statene i 1991 da Arctic Environmental Protection Strategy ble etablert. Dette samarbeidet utviklet seg til Arktisk råd i 1996.

Forholdene endret seg raskt etter Gorbachevs tale i Murmansk i 1987. Dette var startskuddet til etableringen av Arctic Environmental Protection Strategy i 1991. Det ble satt i gang en prosess for å inkludere Arktiske urfolk som sentrale aktører i den regionale miljøpolitikken. Men først måtte representantene for de Arktiske statene overbevises om å inkludere urfolk. Leif Halonen forteller her om strategien som ga dem en plass ved bordet.

Det kan du lese om under "Indigenous Peoples react to change" delen i historierekken som ble laget i forbindelse med Indigenous Peoples Secretariat (IPS) sitt 20 års jubileum.

Hele historierekken kan du lese her.

Women of the Arctic har laget en intervjuserie med Gunn-Britt Retter om Samerådets arbeid med arktiske spørsmål. Videoene finner du her.

Personal